Tre arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo har brukt sensommeren til utgravinger på Budor. Dette har de funnet.
Ellen Kathrine Friis tar meg med til området sør for sykkelparken på setervollen på Budor. Det er her de har gjort interessante funn. På en liten morenerygg ligger et fint jernvinneanlegg fra eldre jernalder. Arkeologene har gravd ut to ovner som ble brukt til å framstille jern.
-Det er flere av denne type anlegg i området, forteller Friis og peker samtidig på en haug som ikke er utgravd. Her finnes det kanskje enda en ovn, men denne skal de ikke grave fram. Området er satt av til bevaring.
På bakken kan vi se rester av slagg. Det er dette de bruker til å tidsbestemme funnene.
-Etter type slagg å bedømme er det eldre jernalder, men vi vet ikke helt sikkert. Antakelig er det fra cirka 500 år etter Kristus, kanskje pluss minus et par hundre år, smiler hun.
I Svaenlia, hvor det bygges nye hytter, er det flere kullgroper, men sånne ovner som finnes på setervollen sør for skitrekket har de kun funnet her.
-Vi har ikke noe tilsvarende helt likt det området her, sier Friis.
Flere utgravinger
Det ble gjort mange utgravinger i forbindelse med utbygging av ny riksveg 3/25, men det ser helt ulikt ut på Budor sammenliknet med områdene sør i bygda.
-Der lå mye på dyrka mark og kun bunnen var bevart. Her er alt bevart, sier hun og legger til at utgravingene i forbindelse med vegutbyggingen viste funn fra 600-700-tallet etter Kristus. Friis tror at funnene på Budor kan være eldre.
-Det er en av tingene vi er her for: å finne ut når jernutvinninga skjedde på Budor. De sender trekull inn til analyse og der C14-dateres det. Da får vi vite ganske nøyaktig, pluss minus 30-50 år, hvor gammelt det er.
-Vi ser på metoden de har brukt her at det er eldre og ikke yngre jernalder.
Lang periode
Som tidligere nevnt gravde de ut flere titalls kullgroper i Svaenlia for et par år siden. De dateres til middelalderen, ca. 1200-tallet.
-De er også knyttet til jernutvinning, men de er ikke koblet sammen. De brukte en annen metode, forteller Friis.
Funnene totalt sett viser at det har vært jernutvinning over en lang periode på Budor, spesielt om ovnene som nå er funnet skulle vise seg å være fra 600-tallet. Dette tyder dermed på at her har det vært folk lenge!
Slik gjorde de utvinninga
Myr var råvaren til jernutvinninga.
-De hentet ut myrmalm fra myrene i området her. Så puttet de dette i ovnene før de fyrte opp. Slagget, altså avfallsstoffene, smeltet og jernet lå igjen, forteller Friis.
De har ikke funnet noe av jernet som ble produsert.
-Jernet har de fraktet bort. Vi vet ikke om det er brukt lokalt eller solgt, men de har ikke produsert så mange kilo jern her, så det kan tyde på at det er brukt lokalt, sier Friis.
Fra kullgropene derimot, ble det store mengder jern. Dette har antakelig blitt brukt som salgsvare, kanskje nede i Hamar, som var stor i middelalderen.
-Det er mange spørsmål vi ikke vet svaret på, men hver gang vi undersøker et område med så stor produksjon så kommer vi nærmere svaret.
Slik foregikk utgravinga
Først brukte de gravemaskin til å løfte av torvlaget. Deretter ble manuell arbeidskraft tatt i bruk. To-tre arkeologer har jobbet med krafser og spader for å grave ut ovnene. De gravde ut og fant ulike lag i jorda før de gikk inn i selve ovnen.
-Det er et møysommelig arbeid, smiler Friis.
Men hvordan visste de at det var akkurat her de skulle grave?
-Arkeologene fra Innlandet fylkeskommune har vært her og gjort registreringer i forbindelse med reguleringsplanen til hytteområdet. De så slagg og fordypninger i bakken og det er nok for oss til å sette i gang en undersøkelse. Man må vite litt hva man ser etter, men slagget er noe man legger merke til. Det er verdifullt for oss når turgåere melder inn sine funn, sier Friis.
Nå gjenstår litt arbeid.
-Vi skal grave ferdig. Så skal vi veie mengden slagg. Det er 1:1-forhold mellom kilo slagg og kilo jern. Så ser vi på hvor mye slagg det er inni og utenfor ovnen. Da kan vi si noe om hvor mange ganger ovnen har vært tømt. Vi skal datere trekullet og analysere slagget med en metallurgisk analyse, som sier noen om kvaliteten på jernet.
Anlegget på Budor har produsert lite jern sammenliknet med andre anlegg, men det sier ingenting om kvaliteten.
Helt til slutt, når arbeidet er over på setervollen, blir den automatiske fredningen opphevet.
Når den endelige rapporten fra arkeologene kommer, vil vi dele mer med dere.